LinesLifeLine -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Heej <3 Nå er det faktisk under 9 timer til jeg begynner på Vidregående. Den følelsen jeg sitter med,eller det vil si ligger med nå, er en blanding av gruegleding og sult!! Vi har foresten fått flytta inn i det nye huset vårt :) Det er ganske fint og det eneste neggative jeg finner nå er at gulve i kjellerstua er at styggt, dusjen er fucka, kjøleskaps døra lukker seg opp av seg selv og vi har ikke mar i det. Dette ble en kort oppdatering fra meg i og med at det er natt og jeg ikke har mange GB mobildata igjen denne månden.

- Line Theres

  • 10

    Heei♥ Nå har det altså gått 10. år. Nå er jeg ferdig på barne skolen, jeg er ferdig på Sørvågen Drit Skole og snart e sommerferien også over. Jeg er stolt over at jeg har de karakterene jeg har, og ikke minst er jeg stolt over at jeg har klart å overleve det jeg vil kalle "det siste stoppe sted før hellvette". Jeg skal ikke lyve, jeg har hatt  fler dårlige dager en gode dager på Sørvågen skole. Jeg har vært et mobbe offer for så lenge jeg kan huske og for så lenge jeg kan huske har jeg bare godt tatt dette. 

    FRA BEGYNNELSEN

    Jeg vokste opp sammen med en gutt som het Nicolas. Han ble født rund to månder etter meg og siden foreldrene hans bodde to meter unna huset vårt gikk det entlig ikke lenge før Mamma og Fabienne som moren het ble ganske gode venner, og det tok vell heller ikke så lang tid før jeg og Nicolas ble Baby kjerster. Når jeg var neten to fikk jeg en Lillebror. Han ble av en eller annen rar grunn kalt Cato. Cato var en av de få som fikk en liv vakt i fra han ble født. Det var altid slik at om noen sa "Nei, Kor stor du har blitt" svara jeg med "Ka mæ han Cato då?"
    I 2000 gifta mamma og pappa seg, og Fabienne hadde sydd kjole til meg. Men altså den var ødelagt etter den dagen. Samme året flytta vi inn i vårt nye hus. Åh, det var bra stort for lille oss. Vi kunne løpe fra kjøkkene og inn i stuen, fram og tilbake, fram og tilbake. 

    Jeg var et oppfinnsomt barn, jeg fortalte "skrøne" historier til alle som ville høre på, ingen kunne vell se på meg at jeg var et barn med alvorlige problemer på skolen, og med problemer snakker jeg om mobbing.

    Jeg vokste opp i ett forhåndsvist trygt nabolag, sammen med Nicolas. Han var min beste venn, og i lang tid min eneste. Da vi begynte på skolen var egentlig det første halv året ganske greit, men ting begynte fort å hope seg opp for meg. Jeg ble agressiv, jeg ble trist, jeg ble redd. Andre barn begynte å si stygge ting til meg, stygge ting om hvordan jeg så ut. Det gikk ikke lange tiden før jeg trodde på det mange sa om meg.

    Når jeg ikke fikk det som jeg ville la jeg hendene om halsen og sa "åkej, då dræp e me sjøl" Hva tror du de voksene sa til meg når jeg sa slikt? haha, de sa ikke en dritt eller så sa de "Line Theres, nu får du oppfør deg, å slutt mæ dæ dær jåsse det" De trodde jeg ville gjøre meg til, de trodde jeg ville være en rar klovn eller noe. Det som var sannheten var at jeg bare ville at de skulle på en eller annen måte se hvor dårlig jeg hadde det, hvor alene jeg følte meg. 

    // WeHeartIt..

    Når Jeg satt alene i fri minuttene var det kun Nicolas som kom å trøsta meg. Han var den eneste som faktisk ville være med meg. Jeg satt virkelig pris på hans vennskap. 

    Det verste var når Reine skolen ble lagt ned, da måtte alle klassene fra 1-10 gå på en og samme skole med navn Sørvågen Skole som var ca. en mil i fra reine skolen. Når mengden av folk vokste, vokste også mengden av mobbere og da ble mobbingen værre.  Nye og flere uforståelige ord ble slengt i mot meg. Det var helt forferdelig.

    Jeg var og er heller ikke en sån jente eller person som sier i fra når ting er galt nett opp på grunn av de få gangene jeg prøvde å ta det opp det med mobbingen med lærerene på skolen gjorde det bare tingene verre. 

    Gjett hva? Hvist jeg sa klart og tydelig at jeg ikke trivdes på skolen, og at andre plaga meg gikk lererene ved sørvågen til denne eller de elevene (altså om di gidda da) og sa "Line Theres sier at du plager henne, er dette sant?" Hva fan trodde de?. At de kom til å si ja? selv følgelig sa de nei. Da ble det verre for meg, de jeg hadde "sladdra på" kom bort til meg og spurte hvorfor jeg løy, hvorfor jeg klikka for ingenting. Hva skulle jeg svare da?  Det som skjedde da var at jeg gikk i en boks. Jeg ble redd når folk heva stemmen, jeg er veldig konflit sky. 

    Vi trenger ikke gå så veldig inn på det, men jeg HATA livet mitt. Jeg hadde INGENTING å leve for. Jeg følte jeg ikke var verd noe, altså mine tanker var at jeg var null verdt. Jeg var ikke verd nokk til å være en venn, det verste var at jeg ikke følte meg bra nokk til å være verd å være en datter og Storesøster.

    Jeg hadde fått en venninne som het S. i løpet av årene på skolen. Vi var egentlig bestevenninner vi gjorde alt sammen, vi lo og hun var en stund det beste som hadde skjedd meg. Det gikk noen år oså begynte S. å gli i fra meg. Hun skjønte at andre ikke likte meg fordi jeg var "stor" og når hun prøvde å trøste gjorde hun det verre med å si "Når vi blir stor så e vi ikke så tjukk lenger, då blir vi tynn" Det som var problemet med det var at S. var ikke stor, S. var og er enda tynn og pen. Det var ikke jeg, jeg var det stikk motsatte. Det gikk noen år også var S. på en måte en del av mobbe gjengen. Det samme skjedde med en annen venninne jeg fikk som het T. Forskjellen er bare at denne venninna kan eg faktisk prate med til dags dato, uten at jeg føler meg ubekvem og hun er god og være med

    // WeHeartIt

    De personene som var verst var.. alle, men den personen som jeg med handa på hjertet si jeg ikke klarer trynet på gikk i klassen til Cato. Han er verdens mes selvgode Iddiot, som tror at han er så Jævlig kul når han får andre til å føle sæj som DRITT :) Han har for lenge siden lagt sin hat på meg. I vår en gang hadde han stått å snakka dritt om meg på klasserommet og Cato hadde bedt han om å ikke snakke stygt om meg, da hadde han kommet opp i tryne hannes og sagt hat han ville drepe meg. Dette lo jeg av når Cato fortalte det til meg først, men etter en stund gikk det inn på meg hva han faktisk hadde sagt. Det førte at jeg tok til tårene, og pappa ringte da faren hannes og sa at dette ikke var akseptabelt og blablabla.. Dagen etter når jeg kom på busstoppen som jeg ikke akkurat gledelig deler med denne fjotten og andre av hannes herlig tillhengere, begyne han og spørre hvorfor jeg løy? hvorfor jeg løy om at han hadde plaga meg. Hvafaen plaga meg? det var en hard underdrivelse fra hans side. Jeg sa at jeg ikke løy, at han gjorde alt jævlig og at jeg ikke gidda mer. Så gikk jeg hjem, og der ble jeg i 3 dager før jeg og mamma skulle i et møte på skolen om dette med mobbinga.

    *(det som skjedde mellom 3. klasse og 7. klasse var det samme verre og verre for hvær dag, 7.klasse får jeg meg ikke til å utdype meg om i ogmed at ting ble fysiskt fra både megselv og mobberene)*

    // WeHeartIt

    Hva i hellvette har jeg noen gang gjort noen? Ja, jeg er en stor jente? ga det folk liksom en tillatelse til å være jævlig mot meg? til å ødelege alt med meg. For så mye som 2 år siden fikk jeg det jeg trodde var ekte venner, og for en stund var de det, men det som var problemet, var at de digga folk jeg ikke kunne fordra pga at dem ikke var snille mot meg, og gikk rundt og forelska seg i dem. Og ca 1 måned før vi flytta fra Lofoten til Alta gikk alle vennene mine i mot meg bortsett i fra et par, det var fælt. Jeg hadde prøvd og være en god venn så jeg skrev en melding til faren til venninna mi, hun hadde først sagt at det ikke var greit, men jeg skrev den like vell og sendte denne til henne og spurte enda en gang om jeg kunne sende den, og denne gangen sa hun ja. Og låvet å be han om å se på den.

    Det endte med at hun fikk flere uker med husarest og plutselig viste alle at jeg hadde sendt den og de "viste" tydligvis hva det stod i den. Og selvfølgelig sa jo denne "venninna" at hun hadde sagt nei.  Og folk beynte å hate på meg.. Dette var jævlig, og da begynte de selvfølgelig å komme på slike "pene" ting å si om meg.

    // WeHeartIt


    Nå har jeg endelig fått flytta, vi har bodd hos bestemor i nesten 2 månder og det har gennerelt sett vert ganske ok! selv om jeg ikke snakker med noen av mine tidligere venner bortsett fra 2.  Jeg vet hva jeg skal med livet mit, og vet at jeg kan og kommer til og utføre det!  Ingenting er umulig, bare se på meg, jeg er faen i live, og jeg er glad! Skolen starter på Mandag, Et nyt liv starter på mandag. Jeg gleder meg helt sinnsykt. <3 Jeg skal få et rom som jeg kan innrede som jeg vill, jeg kan male det som jeg vill. Jeg skal få en klasse som jeg tror jeg kommer til å trives i, Jeg skal begynne å trene på et trenings senter.  Jeg skal snart vere akkurat den jeg vil være!!  SÅ, bare prøv og fortell meg at jeg ikke klarer det, for da vill jeg snu meg rundt og si "Watch me" før jeg går. 

    // Megselv :)

    Q: Har du det fint?
    Q: har du opplevd noe av det jeg har? 

    - Line Theres :)

     

     

     

  • 0

    Heej♥ I dag er en kjedelig dag, som de fleste andre dager har vært i sommerferien, så jeg tenkte jeg like godt kunne vise dere "Todays Makeup" 


    Det er altså en helt vanlig rosa øyenskygge og litt maskara og en dash lepestift. Ganske så "Plain" for og være meg, men eyelinern min ligger i bilen  og ja. Jeg ble ganske fornøyd da.

    Q: Var det pent?

    - Line Theres :)

  • 2

    Heej? Jeg har holdt litt på og sett på nett etter diverse trenings klær og sånt, jeg fant en del som jeg ønsker meg, og har ønska meg i en stund.


    Fivefingers sko, sports BH, Trenings Thigths, Treningsdagbok og Casall drikke flaske

    Q: Ønsker du deg noe?
    Q: Så ønskelista mi bra ut? 

    - Line Theres

     

  • 4

    Heej♥ Du vet når du virkelig tenker over hva som liksom er diggest hær i (din) verden? Vi kommer alle opp med forskjellige meninger, og siden jeg i det siste har vært litt "deep" tenkte jeg at jeg skulle fortelle dere hvilke følelser jeg elsker mest her i verden. 

    #Elsker den følelsen når jeg er ferdig med alle leksene mine på en onsdag (eller tirsdag <3) og jeg kan gjøre hva jeg vil resten av uka.

    #Elsker den følelsen når jeg har trent "hardt" og kan komme hjem og bare dusje og legge meg i senga og lese eller sitte på pc.

    #Elsker den følelsen når jeg er ny dusja, kan ta på meg en digg natt pysj, tulle et varmt pledd rundt meg, nyte en kopp kakao og bruke kvelden sammen med familie eller venner, en kald vinterskveld! Finnes ikke noe bedre.

    #Elsker den følelsen når jeg har en drøss med ting jeg kan blogge om, og faktisk gjør det. Og ikke føler at alt blir overfladisk.

    #Elsker den følelsen når jeg er 100% uthvilt, om morgen og rekker alt fra og dusje til og spise en ordentlig frokost og har enda litt tid før jeg må gå, og når jeg kommer på skolen og føler jeg faktisk lærer noe.

    #Elsker den følelsen når vi nermer oss jula med store skritt og jeg har kjøpt ferdig julegavene og IKKE er blakk.

    #Elsker den følelsen når  Sola skinner, jeg soler meg, og faktisk blir brun og ikke RØD, og sola gjør at alle problemer liksom forsvinner.

    #Elsker den følelsen når Jeg har vært og shoppa, og kan vise hva jeg har kjøpt, altså at jeg ikke bare har brukt penger på mat (eller Irmelin).

    #Elsker den følelsen når Jeg rett og slett føler at ingenting kan ødelegge dagen min og jeg er i et strålr humør.

    #Elsker den følelsen når jeg etter en lang og kald dag kan tenne mange stearinlys rund om kring på badet og ta meg et rykende bloble bad, og virkelig chille max.

    Q: Kjenner du deg i gjenn i noe av dette?
    Q: Har du noe å tilføye?