LinesLifeLine -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

HeejHeej♥ Av og til møter man folk som du bare blir super glad i etter bare å ha snakket to min med dem! Du møter folk over alt og jeg møtte deg i det vi så fint kaller gymsal to og var ute og røyka med Mihkkal sin røyk. Vi har så sykt mange minner allerede og fler skal det bli! 

Jeg et så glad for å kjenne deg og håper du får en super fantastisk 16års dag 

Gratuleeeeere med dagen Søssa


- Line Theres

  • 6

    Heej♥ Så, hvordan begynner jeg når man skal fortelle sannheten? Den eneste sannheten jeg ikke har fortelt noen, bortsett i fra bestevenninna mi? Sannheten om meg selv? Det har lenge vert et problem for meg og åpne opp om hven jeg er og hvem jeg vil bli. Jeg er på et stadie i livet der ting begynner og se lysere ut. Ja, jeg har fortsatt mange dager jeg bare går i boks og de fleste skjønner at det bare er best og la meg tenke. Det er selvfølgelig elskbart når noen vil trøste, men det hjelper ikke så mye når tanken først er kommet frem i hodet så blir den der til jeg er klar til å sleppe taket, og hver gang er det like vanskelig og en like stor prøvelse. Jeg vet, nå i dette øyeblikk at det ikke hjelper og ligge og si "nej, gåbort gå bort gå bort, æ vil ikke tenke på det,,, ååååh" inni meg og ligge å vri meg som om jeg har vondt, men dette er noe jeg glemmer hele tiden, jeg glemmer at jeg må slappe av og prøve.

    Sån går det med tankene om meg selv: 
    Så lenge som jeg kan huske har jeg altid hatt stemmer i hodet som på en eller annen måte skremmer meg. I hodet mitt høres det ut som det er noen som krangler, som om jeg krangler. Jeg motsir meg selv og er direkte krenkende mot meg selv som en annen. skjønner? Det er vanselig og forklare. Det er liksom ikke min stemme jeg hører, det er noen andre sin og den er sint og slem.
    Jeg har også gått og holdt inne magen min mens jeg er blandt folk siden begynnelsen av 6. klasse. I og med at jeg gjør det hver dag og har gjort det i nesten 4 år nå så sliter jeg svært med å ha smerter i magen. Da mener jeg ikke kvalme og luft smerter da mener jeg vondt som om noen har slått meg. Dette er noe jeg nå har jeg blitt vant med så jeg, ja det er en naturlig del av meg.  

    Jeg har jo også for så lenge jeg kan huske vært mer en gjennomsnitlig utsatt for mobbing både med ord, skading og over nett. Dette har resultert i at jeg selv nokk på en måte aldri kan godta måten ser ut på. Jeg har lenge hatt tanker som fikk meg til å føle meg dårlig når noen sa jeg var "pen" eller "fin" eller hva faen, poenge er at jeg hatet det. Det var fordi jeg følte jeg viste at dem løy, hvordan i H******* kunne noen si det? det var vell ikke sant, var det? Jeg hatet det enda mer når noen sa noe som virkelig var krenkende over mitt utseende fordi, jeg viste at det den sa var sant, jeg så det jo selv. Vi har jo speil i huset.

    Nå kan jeg si av og til at jeg er pen, men bare å skrive det gjør at jeg føler jeg lyver. Jeg føler meg jo overhodet ikke noe "pen". Det er visse antrekk jeg har som får meg til å føle meg bedre, men ikke pen. Jeg liker hvordan jeg ser ut i visse anntrekk men.. jaja, det er vanskelig og forklare akkurat dette. 

    Jeg elskeeer?
    For de som kjenner med vil se på meg som den litt lubbene jenta som går i alle regnbuens farger, som får alt til å bli dirty, og altid har en gutt hun prater om. Den jenta som nesten aldri klager, som nesten altid er glad og ikke er redd for og være den som skiller seg ut. Jeg kan gå midt inne på kjøpesenteret og begynne å synge "gay fish, gay fish" eller en eller annen sang. Hun som sitter i rulle trappen og ler høyt. Den jenta jeg aldri jeg trodde skulle komme frem, men skulle være gjemt foraltid.

    Jeg kan gå med blå eller rosa øyenskygge uten at det er karneval eller noe. jeg kan være meg selv, på min egen måte. Jeg lever i en liten boble, jeg er ikke redd for å fortelle alle som vil høre alle mine planer. Hva så om jeg har STORE planer? Jeg vet at mange tviler sterkt på at jeg noen gang kommer til å gjennomføre alt jeg sier jeg skal gjøre, jeg vet pappa tviler og jeg vet mange andre tviler, men fy flate jeg skal nyte ansikts utrykkene demmes når jeg er skjefs kokk på en olje platt form, har en vingård i Italia, har gifta meg i hellas, har to barn og har DET drømme huset. 

    Jeg har aldri hatt noen ordentlig kjærste og jeg har heller aldri kyssa en gutt jeg har hatt ordentlige følelser. Jeg har hatt ordentlige følelser for 2 gutter i mitt liv, den første forelskelsen varte i ca 1 år og jeg viste godt at jeg aldri jeg kunne få han, men han sa alt det rette, som ingen andre sa, han kalte meg søte ting og ja.. det var ikke rart jeg ble forelska, men plutselig slutta han og snakke med meg og jeg skjønte ingenting, men da hadde han fått seg dame og hun ga han ikke låv til å prate med meg og andre jenter gennerelt. 

    Den andre forelskelsen var på en måte like sterk, men den er såvidt begynt å gå over, jeg skjønner at vi ikke kan bli, og jeg vil på en måte ikke ha han, selv om han var gaaaanske pen og var så snill og hadde selvtilitt. Men følelsene var sterk og det er nokk ingen somm kan forstå hvordan jeg an bli forelska, i og med at jeg aldri har møtt verken den første eller den andre forelskelsen. Men det var likevell noe jeg ikke gjemmer med det første.

    Jo, jeg har kyssa. jeg har kyssa en jente, jeg har klina med en jente og jeg var veldig forelska i henne. Jeg var i en periode der jeg i fjor fant ut at følelser for en jente ikke var noe uvanlig. Jeg så henne heller skjeldent, men hva så? hun sa alt det motsatte av mobberene, hun var såå pen, hun var den eneste som på en måte skjønte at det var vanskelig å leve slik jeg gjorde. Hun hjalp meg mye med å sette fingeren på hvem jeg var og hvem jeg skulle bli. Men sa jeg det til noen der jeg bodde? Nej. Det kunne jeg ikke. En av de få veninnene min var sterkt i mot det og være lesbisk! Jeg satt flere ganger og prata med henne der hun sa at hun mente at de som var lesbisk eller homo var gal. 

    Jeg satt altså å hørte på at besteveninna mi sa ubevist at den som skjente henne best her i Norge var mentalt skada, og burde vært lagt inn. Det var vanskelig, veldig vanskelig. Men altså, denne kjerligheten meg kyssing og holding i handa og pene ord med denne jenta som bodde flere mil i fra meg og jeg kunn traff toppen to ganger i månden varte ikke lenge. Det var et avstands forhold, et ganske bra forhold. Men nej, jeg klarte ikke. Jeg kunne ikke. Og jeg angrer litt på måten det måtte ende. Men jeg angrer ikke på å ha vært sammen med henne. 

    Det er kunn en person i denne verden som ikke kjente henne, og vennene mine der hun bodde som vet om det. Ikke mamma ikke noen av mine venner bortsett fra Irmelin. Jeg kunne ikke si det, liksom. Det var grunnen til at det måtte ende. Jeg føte bare jeg ikke kom til å bli godtatt da. Hva faen? jeg vet nå at jeg hadde kommet til og på en måte bli godtatt av i verfall mamma. 

    Så nå kan hele verden vite det omså. Dette var noe jeg egentlig ikke hadde tenkt å si til noen, og for noen dager siden bestemte jeg meg for å skrive et blogg innlegg om dette en gang, grunnen til det var at bestemor og jeg prata om å være lesbisk og jeg prata om gutte vennene mine og mend hun gikk eller hva hun nå gjorde så sa hun "ja det e det nu ingen fare for at du blir" jeg viste ikke helt hva jeg ville si så jeg sa bare nei, og momla "det skal du ikke være så sikker på". 

    Nå holder jeg på og falle for den jeg vet kommer til og være bra for meg, den jeg faktisk kan ha noe med men fortsatt ALDRI kan få, men det skal vi ikke gå nermere inn på. Så nå vet du min dypeste hemmelighet. Den sannheten om meg som jeg ikke en gang har fortelt mamma, joda kanskje blir hun skuffet om hun tilfeldigvis leser bloggen min, men hun vil nokk fostå. 

    (Det kommer på en måte en fortsettelse til dette en annen gang.)


    - Line Theres

  • 0

    Heei♥ På tirsdag var jeg i Alta Town sammen med Irmelin. Det var den beste dagen jeg har hatt på lenge. Vi gikk bare å herja rundt og bare hadde det morsomt. Vi var på City, vi var på Amfi taket, vi var på peppes å spiste og vi var på kino.


     

    - Line Theres
     

  • 0

    Heei♥ For flere år siden ble jeg kjent med en jente, jeg likte ikke henne så veldig. Hun var på en måte så veldig forskjellig i fra meg. Alt hun gjorde var å spille data spill. Hun ville ikke bade i basenget som vist nokk var ute, og vannet var kaldt. Men uansett, jeg var litt redd henne, i ogmed at hun var som en liten porselens dukke. jeg husker når jeg akkurat hadde møtt henne og søsterene hennes, så gikk jeg mest overens med søsteren, hun var like vill som meg..

    Men i fjor sommer skjedde det noe, vi ble plutselig bestevenner. Vi var sammen nesten hele sommeren, vi bada og shoppa. Så måtte jeg dra hjem fra sommerferie hos bestemor. Men jeg viste jo at vi skulle dra på sydentur til Cran Canaria i høstferien. Da høst ferien kom, og jeg hadde gjort alle leksene for tre uke fremover så slappet jeg av max.Vi møttes på gardemoen, og vi trengte bare å komme oss i bussen før vi begynte der vi slapp i sommer. 

    Vi kom til hotellet, og vi fortsetta som små barn, vi gikk rundt å åpna alle vinduene, og alt sånt. Neste dag spiste vi frokost og kom oss på flyplassen.  Gran Canaria var ekstremt bra. Vi hadde det så gøy, vi så veeeeldig mange gutter, og siden vi ikke viste hva dem het og ikke torte å spørre så ble navnene: Krølle å han andre duden, Lykke, Hot og HotHot og Stirre. også var det Oscar og Rickard. Rickard jobba som DJ på hotellet og vi ble jo helt fortapt i han. Oscar var fra sverige, og vi fant ut hva han het ved å "overhøre" hva de kalte han. 

    Så i var ferien over og vi dro hjem. Jeg kom meg til Alta i Vinterferien. Der jeg hospiterte og var sammen med IMME

    Så Gratulere så ektremt mye med dagen Pews<3 jeg er så himmelskt glad i deg at du aner ikke. Ingen kan forstå hvor mye jeg setter pris på deg.

    Irmelin fyller 15 i dag!!  Som sagt Grattulere med dagen.

    - Line Theres

  • 4

    Hei♥ Jeg har nå bestemt meg for å skrive et innleg om en jeg mener er en ekstremt flink blogger. Nemlig Florent, han er Elsket og Hatet. Og den delen hvor han er hatet skjønner jeg ikke helt? Hva har han gjort for å bli hatet? Det han skriver i bloggen sin hjelper veldig mange jenter og faktisk gutter til å kunne stå i mot verden. Det er VELDIG beundringsverdig at han skriver så bra. Når jeg først begynte å lese bloggen ble jeg ganske overasket ovet at det var en gutt som skrev så bra at jeg nesten ble litt rørt.

    Jeg sette en god del penger i spill å vedde at alle guttene i min klasse ikke har skrever over 1000 ord på en stil. Jeg hører de sutrer når de må skrive 500 ord på en tekst. Jeg mener at "The Haters" er folk som ser at han kommer til å nå langt og er så mye bedre en de, og det er det de ikke vill. At han skal ble bedre en dem, de er rett og slett sjalu. Og det de ikke ser er at når de går rund å sprer dritt om han, så gjør det folk nyskjerig og dermed søker han opp. Og da vettu, da finner de ut at han er stikk motsat av alt det stygge folk sier om han. 

    Florent :) Kilde: http://keepingupwithflo.blogg.no/ 

    Han har en herlig prsonlighet, virkeli! Så om du ikke har hørt om han så burde du virkelig ta en titt innom http://keepingupwithflo.blogg.no/  Om alle kunne vært så omtenksom og fornuftig som han hadde det ikke vært så galt å leve. At folk kan finne på å rakke ned på han skjønner jeg ikke altså!


    Florent :) Kilde: http://keepingupwithflo.blogg.no/ 

    Jeg leser bloggen hans fast og er innom den flere ganger om dagen. Han hjelper meg ekstremt mye i hverdagen min, og om jeg er trist eller lei så blir jeg smilende glad når jeg går innom bloggen hans, og jeg tar meg faktisk i å rødme litt om jeg kjenner meg igjen. 
    Han er et fantastisk menneske. Og en jeg godt kunne tenke meg å bli kjent med <3

    - Line Theres