LinesLifeLine -
Hjem Add Om meg Kontakt

5

Heeeii♥ N tenkte jeg og fortelle dere noe som opptar livet mitt veldig mye, eller faktisk s er det en del av mitt liv, en del av meg og det jeg skal fortelle dere om er hvordan det er og leve med en Bipolar lidelse. Dette innlegget kommer ikke til og inne holde bilder, men jeg hper du p tross av dette tar deg tid til og lese min historie :)

Vi tar det tilbake til begynnelsen, jeg vet jeg har skrevet om mobbingen tidligere, men jeg er blitt eldre og har et annet syn p det n.

Da jeg begynte p skolen var jeg ganske s normal, en liten jente med et stort hjerte og de jeg elsket mest p denne jord var lillebror og Nicolas! Selv flgelig elsket jeg foreldrene mine og resten av familien min men disse to guttene hadde en egen plass i mitt hjerte og den plassen eier dem like mye n som da.

Lillebroren min har hatt en liten liv vakt siden han ble fdt, han er min bedre halvdel og hans glede og sorger er essensielle til min egen. N har vi egentlig byttet roller, og han er n min liv vakt, og det elsker jeg ham for.

Men alt var ikke s rosen rdt som det kanskje s ut til, selv om jeg var en glad og utadvendt jente, var jeg ganske alene i denne verden. Jeg begynte fort og bli mobba og slik varte det i 10 r og mobbingen ble bare grovere og grovere. Som 1 klassing hadde jeg ingen mter og beskytte meg selv p, og det jeg gjorde nr jeg ikke fikk viljen min eller jeg ikke ble hrt p var og legge hendene mine rundt halsen min og si at jeg skulle ta livet av meg!

Dette var det ingen som tok serist, for hvem tror vell at en 6 r gammel jente vil d? Nyaktig! Det er ikke mange det, og lrerne p skolen var ingen unntak de trodde jeg ville vre en form for klovn eller noe, og ingen skjnte hvor ensom og alene jeg flte meg, bortsett i fra Nicolas da.

Var det noen som kom bort til meg lekte med meg nr jeg var alene s var det han!

Eter hvert som rene gikk og jeg skiftet skole, s ble mobbingen bare verre! P den nye skolen var det flere elever og for meg s fltes det som om det var alle mot en!

Etter hvert s fikk jeg ogs meg en venninne som vi n kaller for S. Hun var en super venninne og vi var sammen nesten hver dag, men etter hvert gled hun bare mer og mer fra meg, og til slutt fltes det nesten som om hun var en del av dem som mobbet meg. N sier jeg ikke at jeg hun har gjort noe mot meg som har satt seg p minne, men hun var venner med dem som var slem mot meg og da flte jeg at hun var en del av dem.

Under mine 10 r p denne skolen med mobbing s grov at det drog meg til vanvidd hadde jeg et selvmordsforsk! Jeg prvde og henge meg i fra kjeller trappen i huset vi bodde i. Men det har jeg ikke tenkt g s mye mer inn p.

Men s etter 10 r gikk jeg ut av den skolen med hode hevet og med tanken om at jeg overlevde, jeg overlevde mobbe helvete! Og dette ret skulle jeg ogs flytte. For en glede

S 24 juni 2012 bar det nord over med meg, lillebror og pappa, mamma ble igjen for selge og rydde ut av huset vrt. Det var fint, jeg var glad, vi hadde et pent hus og vret var fantastisk om sommeren. Jeg var glad.

S hsten 2012 startet mitt frste tapre forsk p videregende skole , dette ret varte ikke lenge og det var langt i fra en dans p roser. Jeg fikk et mindre utbrudd og begynte og skade meg og skulke skolen, og dette varte hele halvret, og etterhvert som tiden gikk ble kutting, skulking, deprimerte og selvmords tanker ble bare verre og verre.

Rett fr tirsdag 11. Desember 2012 fikk jeg ogs et strre utbrudd, der jeg ble funnet av en lrer liggende i fosterstilling og hyl skrike! Jeg ble da sittende p kontoret og var s oppspilt og klarte ikke slutte grte og ingen av lrerne turte og forlate meg. De fikk kontaktet mamma og pappa og vi fikk et haste mte p BUP.

Resten av ret gikk jeg ikke p skolen, jeg klarte rett og slett ikke! Jeg var hjemme og gjorde oppgavene jeg skulle og det arbeidet som ble gjort fikk jeg gode karakterer i. Men det var ikke nokk til og lokke meg tilbake til skolen.

Januar 2013 slutta jeg p skolen, jeg skulle satse p og bli frisk og trene, dette fiksa jeg ikke s alt for godt, pska stakk jeg og en venninne av til Troms, og hadde tenkt oss til Harstad! Sommeren hadde jeg ogs et selvmords forsk.

Men n skal jeg trekke frem noe positivt. Oppi alt dette s har jeg klart og fullfre Tour the Spenst, som var et spinnings program som varte i ca. 3 mneder. Det var 30 spinning timer p 13 uker det.

Og sommeren samme ret gikk jeg og mamma 10 toppers tur her i Alta, 10 toppers er et konsept som gr over hele sommeren der alle kan melde seg p ogs kan man g p 10 fjellturer over en viss periode og vre med i trekningen av fine premier.

N har jeg alts begynt p frste ret p videregende p nytt, og selv om alt fortsatt ikke er s rosenrdt og jeg er utrolig sliten fra tid til annen s bde tror og hper jeg at dette ret skal jeg klare og fullfre.

Men n.. det var hvordan livet mitt har vrt. N skal jeg fortelle det som overskrifta forteller, nemlig hvordan det er og leve med den sykdommen jeg har, Bi polar lidelse type II, hypomanisk depressiv.

Hva skjer ved Bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en langvarig psykisk lidelse. Dersom du har bipolar lidelse vil humret ditt svinge mer enn det andre mennesker opplever. Noen ganger kan du fle deg svrt hyt oppe, og ha masse energi. Det kalles mani eller hypomani. Andre ganger kan fle deg svrt langt nede. Det kalles bipolar depresjon.

Bde mani, hypomani og bipolar depresjon kan gjre det vanskelig leve et normalt liv. Det kan for eksempel vre vanskelig holde p en jobb, eller g hver dag p skolen. Bde mani, hypomani og bipolar depresjon kan dessuten virke belastende p forholdene du har til andre mennesker.

Mellom maniske og depressive episoder kan du ha perioder da humret ditt er normalt og stabilt. Perioden med stabilt humr kan vare i uker, mneder eller til og med r. For meg varer de ?normale? periodene kanskje en uke eller to.

Bipolar lidelse har ogs blitt kalt manisk depressiv sykdom, og bipolar, affektiv lidelse.

Det finnes to typer bipolar lidelse. De kalles type 1 og type 2. (man sier egentlig at det finnes 4 typer, men dem har andre navn, og dem kan jeg ikke)

Ved bipolar lidelse type 1 opplever du maniske og depressive episoder.

Ved bipolar lidelse type 2 opplever du ogs episoder med mani og episoder med depresjon, men manien er her mildere. Dette kalles gjerne hypomani.

S? Hvordan er det egentlig leve med en Bipolar Lidelse?

Jo, det er faktisk ikke s lett. Det er et ork og g p skolen, og jeg er sliten nesten hele tiden, og nr jeg er sliten fr jeg ikke gjort annet en vre p skolen, om jeg i det heletatt har krefter til det. Det er deprimerende og vite at du er s sliten at du ikke fr til noe, og deprimerende tanker gjr med selvflgelig deprimert.

vre deprimert sier seg selv at det er tungt, selv om at det er en liten bagatell som kan vre utlyseren s er det liksom ikke det du forbinder med tristheten det er alt som du fler er galt, utseende, ting jeg ikke har gjort ferdig, ting jeg ikke fr til osv, disse tankene og enda flere og verre tanker fr med til og fle meg ganske alene, som om jeg gr ut mot dypt vann og kommer s langt ut at jeg ikke nr bunnen med beina, og jeg kan ikke svmme, og i tillegg til det er det noen som holder meg nede.

Du fr ikke puste, du kan ikke grte, du kan ikke, rope eller skrike, da har lsningen for meg lenge vrt og skade meg selv. Smerten som kommer ut av skadene mine er til og bre, fordi det er den som reddet meg. Den gjr at smertene fra alle tankene mine er blitt fysisk.

Slik er den depressive perioden min, eller jeg kan forandre p det, fordi jeg har n ftt opp ynene mine for tegning og engelske fantasy bker

Fortiden leser jeg City of falling angels av Cassandra Clare som er den 4 boka av 6. Det er den 7 boka jeg leser p engelsk.

Mine hypomaniske episoder er fortiden bare en ny giv av energi og lysten til og gjre noe nytt, eller lysten til og lage noe. Dette er fordi jeg har medisiner mot disse hypomaniske toppene mine? Fr jeg begynte p disse medisinene kunne jeg finne p og ta mamma eller pappas penger uten lov og kjpe meg ting, eller dra ut og spise uten lov. Eller bruke opp alle pengene mine p en og samme dag, p ting og tang jeg overhodet ikke hadde bruk for.

Konklusjon: Det er ikke lett og vre meg, men jeg ville ikke bytta bort livet mitt med noe annet. For selv om livet mitt inneholder my drlig inne holder det ogs mye fantastisk ogs.



  • 0

    Hei ste lesere♥ I dag har jeg hatt en virkelig utskeielses dag! Jeg har drukket milkshake og sjokko melk, spist potetgull, sjokolade og smgodt! ? Og n fler jeg meg helt for jvlig! Hater denne skyldflelsen!

    S n har jeg bestemt meg! Jeg m slutte med dette tullet mitt, jeg skal ta opp treningen igjen og jeg begynner i morgen allerede, her er det ingen venting p mandag eller en ny mned eller et nytt r for den saks skyld. I morgen skal jeg st opp tidlig, spise en god og sunn frokost, dra og trene rett etter frokost og s skal jeg ta meg en god dusj og ha en virkelig sukkerfri dag!

    Og slik skal jeg fortsette! Hper dere har hatt en fantastisk dag i motsetning til meg.



  • 8

    Heej♥ Jeg har idag innsett en ting, en stor ting. Jeg har forandret meg, jeg har forandrett meg alt for mye. Det er ikke en slik possitiv forandring som de fleste har forventet av meg siden jeg begynte p Vidregende. Jeg har forandret meg til det neggative. Til en person som overhodet ikke er meg, det er ikke i nerheten en gang til vre meg. Dette er ikke den personen jeg planla bli.

    Fr var jeg den jenta som gjorde det bra p skolen, hadde fine karakterer og god orden og adfertsel. Jev var den jenta som kom rett hjem fra skolen hver dag, gjorde lekser og hjalp til hjemme. Jeg var faktisk den jenta foreldre kunne vre stolt av.N er jeg nesten ingen av delene.

    Jeg er begynt skulke skolen, fordi jeg er skole lei, jeg er ute henger p city i fra skolen er ferdig og til 22.00 fordi jeg kan. Jeg glemmer av, og flger ikke regler hjemme, og jeg gjr nesten ingen ting hjemme hvist ikke det er til fordel for meg. Slik jeg har sttt sett p det n i det siste, s kommer det ikke noe godt ut av henge lillebror sine klr, eller rydde i gangen, ikke for meg i alle fall. Hva er det som feiler meg? hvorfor tenker jeg p denne mten? Jeg er en stor skam, det er det jeg er. Jeg ble fortalt av mamma og pappa at jeg er en skam for familien. Hvem i det svarteste vi vere en sn person? Ikke jeg i allefall

    Jeg kutter meg selv, det er noe mamma og pappa, eller noen i familien min har ftt vite fr n. De kaller det barnsligt og teit og alt slikt som fr meg til bare begynne grte. Det er verken teit eller barnsligt, for meg er det en mte forflytte den mentale smerten og nummenheten til det fysiske, det gir en form for en lettelses flelse. Den er kort, men den er i alle fall der.



    Har jeg glemt hvem jeg er? Har jeg glemt hvem jeg vil vre? Har jeg glemt mlene mine? Har jeg glemt drmmene mine?

    Til skolestart viste jeg nyaktig hvem jeg var, jeg viste hvem jeg ville vre, jeg hadde nedskrevene ml, og drmmene gav meg vinger. Hvor er det blitt av alt dette? har jeg mistett denne delen av meg? eller er den her inne, inne i meg? gjemt bal en hel hau av deprisjoner, gal het, forvirrelser, ensomhet og tomhet. Jeg har n bestemt meg for virkelig skjerpe meg. Jeg vil ikke vre den som er til skam i familien. Jeg vil vre den som gjr at alle vet om vr familie. Den som gjr min familie stolt.

    Min Lykke Liste:

    • Begynne vre p skolen, Hele tiden
    • Slutte med selvskading, i allefall prve
    • Fikse opp i karakterene mine, jeg vil faktisk ha et fint vitneml
    • Jeg skal ikke ha flere annmerkninger i orden og adferd
    • Til jul skal alt av iddioti bort i fra meg
    • Jeg skal, til sommeren ha ett plettfritt med s lavt fraver som mulig, 0 annmerkninger
    • Jeg skal komme meg inn p VGS 2
    • Jeg skal fulfre VGS 2 med et plettfritt vitne ml.
    • Jeg skal ha s gode karakterer p vitnemlet mitt ut av 2. ret at jeg ligger
      verst i bonken til f lerlinge plassen jeg nsker, p en Oljeplattform (som kokk, naturligvis)
    • Jeg skal f denne lerlinge jobben og beholde den i 2 r.
    • Etter dette skal jeg ta fagbrev, og vurdere et pggyngs r til studiekompestanse.
    • s skal jeg bruke alt det jeg eier og har av oppsparte penge slanter til bde ta kurs p Kullinariske Akademi og sikkerhets kurs.
    • Jeg skal tilbake p en oljeplattform og her blir jeg til jeg blir kastet p sjen
    • Jeg skal ogs ha min egen kaffe og cupcake bar
    • Og jeg skal ha en liten vingrd i Italia!

    - Line Theres

  • 10

    Heei♥ N har det alts gtt 10. r. N er jeg ferdig p barne skolen, jeg er ferdig p Srvgen Drit Skole og snart e sommerferien ogs over. Jeg er stolt over at jeg har de karakterene jeg har, og ikke minst er jeg stolt over at jeg har klart overleve det jeg vil kalle "det siste stoppe sted fr hellvette". Jeg skal ikke lyve, jeg har hatt fler drlige dager en gode dager p Srvgen skole. Jeg har vrt et mobbe offer for s lenge jeg kan huske og for s lenge jeg kan huske har jeg bare godt tatt dette.

    FRA BEGYNNELSEN

    Jeg vokste opp sammen med en gutt som het Nicolas. Han ble fdt rund to mnder etter meg og siden foreldrene hans bodde to meter unna huset vrt gikk det entlig ikke lenge fr Mamma og Fabienne som moren het ble ganske gode venner, og det tok vell heller ikke s lang tid fr jeg og Nicolas ble Baby kjerster. Nr jeg var neten to fikk jeg en Lillebror. Han ble av en eller annen rar grunn kalt Cato. Cato var en av de f som fikk en liv vakt i fra han ble fdt. Det var altid slik at om noen sa "Nei, Kor stor du har blitt" svara jeg med "Ka m han Cato d?"
    I 2000 gifta mamma og pappa seg, og Fabienne hadde sydd kjole til meg. Men alts den var delagt etter den dagen. Samme ret flytta vi inn i vrt nye hus. h, det var bra stort for lille oss. Vi kunne lpe fra kjkkene og inn i stuen, fram og tilbake, fram og tilbake.

    Jeg var et oppfinnsomt barn, jeg fortalte "skrne" historier til alle som ville hre p, ingen kunne vell se p meg at jeg var et barn med alvorlige problemer p skolen, og med problemer snakker jeg om mobbing.

    Jeg vokste opp i ett forhndsvist trygt nabolag, sammen med Nicolas. Han var min beste venn, og i lang tid min eneste. Da vi begynte p skolen var egentlig det frste halv ret ganske greit, men ting begynte fort hope seg opp for meg. Jeg ble agressiv, jeg ble trist, jeg ble redd. Andre barn begynte si stygge ting til meg, stygge ting om hvordan jeg s ut. Det gikk ikke lange tiden fr jeg trodde p det mange sa om meg.

    Nr jeg ikke fikk det som jeg ville la jeg hendene om halsen og sa "kej, d drp e me sjl" Hva tror du de voksene sa til meg nr jeg sa slikt? haha, de sa ikke en dritt eller s sa de "Line Theres, nu fr du oppfr deg, slutt m d dr jsse det" De trodde jeg ville gjre meg til, de trodde jeg ville vre en rar klovn eller noe. Det som var sannheten var at jeg bare ville at de skulle p en eller annen mte se hvor drlig jeg hadde det, hvor alene jeg flte meg.

    // WeHeartIt..

    Nr Jeg satt alene i fri minuttene var det kun Nicolas som kom trsta meg. Han var den eneste som faktisk ville vre med meg. Jeg satt virkelig pris p hans vennskap.

    Det verste var nr Reine skolen ble lagt ned, da mtte alle klassene fra 1-10 g p en og samme skole med navn Srvgen Skole som var ca. en mil i fra reine skolen. Nr mengden av folk vokste, vokste ogs mengden av mobbere og da ble mobbingen vrre. Nye og flere uforstelige ord ble slengt i mot meg. Det var helt forferdelig.

    Jeg var og er heller ikke en sn jente eller person som sier i fra nr ting er galt nett opp p grunn av de fgangene jeg prvde ta det opp det med mobbingen med lrerene p skolen gjorde det bare tingene verre.

    Gjett hva? Hvist jeg sa klart og tydelig at jeg ikke trivdes p skolen, og at andre plaga meg gikk lererene ved srvgen til denne eller de elevene (alts om di gidda da) og sa "Line Theres sier at du plager henne, er dette sant?" Hva fan trodde de?. At de kom til si ja? selv flgelig sa de nei. Da ble det verre for meg, de jeg hadde "sladdra p" kom bort til meg og spurte hvorfor jeg ly, hvorfor jeg klikka for ingenting. Hva skulle jeg svare da? Det som skjedde da var at jeg gikk i en boks. Jeg ble redd nr folk heva stemmen, jeg er veldig konflit sky.

    Vi trenger ikke g s veldig inn p det, men jeg HATA livet mitt. Jeg hadde INGENTING leve for. Jeg flte jeg ikke var verd noe, alts mine tanker var at jeg var null verdt. Jeg var ikke verd nokk til vre en venn, det verste var at jeg ikke flte meg bra nokk til vre verd vre en datter og Storesster.

    Jeg hadde ftt en venninne som het S. i lpet av rene p skolen. Vi var egentlig bestevenninner vi gjorde alt sammen, vi lo og hun var en stund det beste som hadde skjedd meg. Det gikk noen r os begynte S. gli i fra meg. Hun skjnte at andre ikke likte meg fordi jeg var "stor" og nr hun prvde trste gjorde hun det verre med si "Nr vi blir stor s e vi ikke s tjukk lenger, d blir vi tynn" Det som var problemet med det var at S. var ikke stor, S. var og er enda tynn og pen. Det var ikke jeg, jeg var det stikk motsatte. Det gikk noen r ogs var S. p en mte en del av mobbe gjengen.Det samme skjedde med en annen venninne jeg fikk som het T. Forskjellen er bare at denne venninna kan eg faktisk prate med til dags dato, uten at jeg fler meg ubekvem og hun er god og vre med

    // WeHeartIt

    De personene som var verst var.. alle, men den personen som jeg med handa p hjertet si jeg ikke klarer trynet p gikk i klassen til Cato. Han er verdens mes selvgode Iddiot, som tror at han er s Jvlig kul nr han fr andre til fle sj som DRITT :) Han har for lenge siden lagt sin hat p meg. I vr en gang hadde han sttt snakka dritt om meg p klasserommet og Cato hadde bedt han om ikke snakke stygt om meg, da hadde han kommet opp i tryne hannes og sagt hat han ville drepe meg.Dette lo jeg av nr Cato fortalte det til meg frst, men etter en stund gikk det inn p meg hva han faktisk hadde sagt. Det frte at jeg tok til trene, og pappa ringte da faren hannes og sa at dette ikke var akseptabelt og blablabla.. Dagen etter nr jeg kom p busstoppen som jeg ikke akkurat gledelig deler med denne fjotten og andre av hannes herlig tillhengere, begyne han og sprre hvorfor jeg ly? hvorfor jeg ly om at han hadde plaga meg. Hvafaen plaga meg? det var en hard underdrivelse fra hans side. Jeg sa at jeg ikke ly, at han gjorde alt jvlig og at jeg ikke gidda mer. S gikk jeg hjem, og der ble jeg i 3 dager fr jeg og mamma skulle i et mte p skolen om dette med mobbinga.

    *(det som skjedde mellom 3. klasse og 7. klasse var det samme verre og verre for hvr dag, 7.klasse fr jeg meg ikke til utdype meg om i ogmed at ting ble fysiskt fra bde megselv og mobberene)*

    // WeHeartIt

    Hva i hellvette har jeg noen gang gjort noen? Ja, jeg er en stor jente? ga det folk liksom en tillatelse til vre jvlig mot meg? til delege alt med meg. For s mye som 2 r siden fikk jeg det jeg trodde var ekte venner, og for en stund var de det, men det som var problemet, var at de digga folk jeg ikke kunne fordra pga at dem ikke var snille mot meg, og gikk rundt og forelska seg i dem. Og ca 1 mned fr vi flytta fra Lofoten til Alta gikk alle vennene mine i mot meg bortsett i fra et par, det var flt. Jeg hadde prvd og vre en god venn s jeg skrev en melding til faren til venninna mi, hun hadde frst sagt at det ikke var greit, men jeg skrev den like vell og sendte denne til henne og spurte enda en gang om jeg kunne sende den, og denne gangen sa hun ja. Og lvet be han om se p den.

    Det endte med at hun fikk flere uker med husarest og plutselig viste alle at jeg hadde sendt den og de "viste" tydligvis hva det stod i den. Og selvflgelig sa jo denne "venninna" at hun hadde sagt nei. Og folk beynte hate p meg.. Dette var jvlig, og da begynte de selvflgelig komme p slike "pene" ting si om meg.

    // WeHeartIt


    N har jeg endelig ftt flytta, vi har bodd hos bestemor i nesten 2 mnder og det har gennerelt sett vert ganske ok! selv om jeg ikke snakker med noen av mine tidligere venner bortsett fra 2. Jeg vet hva jeg skal med livet mit, og vet at jeg kan og kommer til og utfre det! Ingenting er umulig, bare se p meg, jeg er faen i live, og jeg er glad! Skolen starter p Mandag, Et nyt liv starter p mandag. Jeg gleder meg helt sinnsykt. <3 Jeg skal f et rom som jeg kan innrede som jeg vill, jeg kan male det som jeg vill. Jeg skal f en klasse som jeg tror jeg kommer til trives i, Jeg skal begynne trene p et trenings senter. Jeg skal snart vere akkurat den jeg vil vre!! S, bare prv og fortell meg at jeg ikke klarer det, for da vill jeg snu meg rundt og si "Watch me" fr jeg gr.

    // Megselv :)

    Q: Har du det fint?
    Q: har du opplevd noe av det jeg har?

    - Line Theres :)